LITT GÅRDSHISTORIE

Johannes Melhus sr. (1885 - 1972) har samlet informasjon fra dokumenter, skjøter, kirkebøker m.v. så godt som hele sitt voksne liv. Han samtalte og brevvekslet ofte med andre som hadde kunnskap om slektshistorie i Namdalen, blant andre Martin Bjerken og Olav Flåtten. Resultatet av arbeidet noterte han ned og ordnet systematisk. Det meste av stoffet på denne siden er tatt direkte fra disse notatene.

Olav Flåtten er forfatter av Overhalla bygdebok bind I-IV (utgitt 1963-1971). Det finnes mange brev som Johannes sendte til Flåtten med informasjon om gård og slekt, og blant Johannes' notater finnes en rekke stensiler som vi antar er kopier fra Flåttens egne notater.

Flere verdifulle oldfunn ble gjort under utgravingene, og på bildet ser vi det mest berømte og verdifulle funnet som ble gjort: Et keltisk relikvieskrin datert til omkring år 650 e.kr. Skrinet antas å ha blitt bragt til landet av vikinger omkring år 800 e.kr. og ble funnet i 1907.

Konservator Th. Petersen ved Videnskapelig selskab skrev om dette funnet:
"Det merkeligste av de her nevnte oldsaker, nemlig relikvieskrinet, var av Irsk arbeide. Det var laget av barlind, belagt med bronseblikk og hadde form som et lite hus, med høymønet tak og med skrått avskråne gavler. På forsiden har det vært tre runde medaljonger av metall, og på sidene et ornamentert og delvis emaljert beslag, med ringer, hvori kunne festes en bærerem for å bære skrinet over akslen. Foruten dette fra Melhus, kjentes tidligere kun fire slike relikvieskrin, hvorav dog ingen i Norge. For få år siden (1962) ble det imidlertid funnet et lignende skrin i Romsdal. Etter relikvieskrinets ornamentering og bronsebelegg antas, at det ikke kan være yngre enn fra år 650. Til Norge er det formodentlig kommet ved et vikingetog ca. år 800, antatt etter de samtidig funne spenner, som viser til denne periode av vikingetiden. Gravens hele utstyr taler for at begravelsen har foregått i første del av det niende århundrede."

Fra "A celtic reliquary found in a Norwegian burial mound"

I en annen båthaug fantes skjelettene til en mann og en kvinne samt en mengde gravgods. Over 20 gjenstander ble funnet; de gravlagte hadde blant annet fått med seg sverd, øks, spyd og skjold, en 24 cm lang "fibula" (en slags ornamentert sikkerhetsnål til å feste klærne med - slike var i bruk helt fra bronsealderen), to ovale bronsespenner, 137 perler, en saks, et snellhjul mm. Av selve båten var ingenting bevart annet enn klinknaglene. Slik disse var plassert i sanden ble båten anslått til å ha vært ca. ni meter lang. Senest i Juli 1997 ble det gjort verdifulle funn på Melhus. Denne gang i en åker på nabogården Melhusmoen. Den 14. Juli kom Svein Melhus over en godt bevart steinøks som er anslått til å være et jordbruksredskap fra midten av yngre steinalder (også kalt bondesteinalderen, som strekker seg fra 3500 til 1500 f.kr. Folk har med andre ord bedrevet jordbruk på Melhus helt siden for ca. 4500 år siden.

Melhusskrinet befinner seg i dag på Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Til toppen

På dette er det gitt følgende forklaring:
Erkebiskopen eide fra gammelt i alt 6 spann i Melhus, og av disse var ett spann kommet under Erkestolen, som gave fra broder Jon b østinger (muligens en korsbror i Nidaros Domkapittel). Videre var 12 øre (4 sp.) overdratt til erkebiskopen av Østein på Grande i "tiendeavgift". (Fra Overhalla bygdebok, bind IV.) I den katolske tid hørte gården til Erkebispe-embede og ble ved Reformasjonen (1536) overtatt av Kongen d.e. Staten (ble "Krongods").

Som de første kjente brukere av gården hitsettes:

Kristoffer Hognesen Melhus ble bruker av halve Melhus en gang mellom 1590 og 1600, og fikk i 1607 også bygsel på andre halvdel. Olav Flåtten skriver:
"Han fikk i 1607 også bygsel på andre halvdel av gården, idet han det år gav i første bøksel 8 rdl. for de 2 1/2 øre i Melhus". (Gårdens samlede landskyld var fra 1430 satt til 5 øre. Da var den blitt satt ned fra 18 øre på grunn av krisetilstandene etter Svartedauen.)

Kristoffer forble enebruker av Melhus til han døde i 1620 eller 1621. Hans hustru overtok da som bruker fram til hun selv døde i 1636. Da ble gården delt i to bruk, og sønnene Erik og Hogne fikk bygsel på hver sin halvdel. Erik Kristoffersen Melhus døde ca. 1661, og enken etter ham giftet seg med Laurits Andersen, som tok navnet Lars Andersen Melhus. Etter ham ble gården ca. 1690 overtatt av Ole Svendsen Melhus. (Denne gården lå sannsynligvis der "Melhusmoen" ligger i dag.)
Hogne Kristoffersen Melhus døde i 1645/46, og hans del ble da (1646) "stedd og fest" til Nils Sveinsen Melhus (f.1611) som giftet seg med Hognes enke. Disse to ble stamforeldre til den ætta som nå er på gården (Bnr. 3).

Eier av gården var kongen (staten). En mengde krongods i Trøndelag ble i tiden 6. mars - 29. april 1728 avhendet på en auksjon i Trondheim. Gården (hele gården), Melhus 1 spd. 2 øre (tilsvarer landskylden på 5 øre som ble satt i 1430), ble da (sammen med flere andre eiendommer i Overhalla) kjøpt av kaptein (senere oberst) Mathias Schultz for 125 rdl. Året etter (ved skjøte 15. oktober 1729), solgte Schultz en halvpart til hver av de bøkselmenn som drev gården: Den ene Joen Jørgensen (overtok Erik Kristoffersens halvpart av gården etter Ole Svendsen i 1710), og den andre Svein Nilsen Melhus, sønn av Nils Sveinsen og enken etter Hogne Kristoffersen.

Svein Nilsen overtok etter sin far i 1690, og hadde tre barn:

1. Hans f. 1712 d. 1767 g.m. Ellen Danielsdtr. Lilleberre f. 1747
2. Malena f. 1710 d. 1790 g.m. 1: Johannes Ingebrigtsen Heggum d. 1743, barn: Ingebrigt og Anne; 2: Halle Helgesen Føinum f. 1722 d. 1790
3. Karen g.m. 1: Svein Ingebrigtsen Leir; 2: Peder Ribe

Ved skjøte datert 17. Juli 1739 selger Svein Nilsen gården til sønnen Hans Sveinsen Melhus, 2 øre 1½ mkl. for 80 rdl. I 1743 kjøpte Hans Sveinsen Gnr. 44-1 Haugum av prokurator Rasmus Høeg. I 1744 selger han sin del av Melhus til svogeren Halle Helgesen Føynum som ble bruker fram til 1790 sammen med sin hustru Malena.
Halle Helgesen og Malena hadde tre barn:

1. Beret g.m. Ole Jonsen Fuglår, begge f. 1746 d. 1816
2. Johannes f. 1749 d. 6/8 1835 g.m. Maren Olsdtr. Lilleøen f. 1761 d. 3/11 1828
3. Anne f. 1752 d. 1831 g.m. Tomas Pedersen Tødås / Stor-Amdal f. 1750 d. 1833

Halle Helgesen selger i 1782 til sønnen Johannes Hallesen Melhus. Han og Maren hadde fire barn:

1. Malena f. 1783 d. 9/5 1852 g.m. Andreas Johansen Sellæg f. 1780 d. 26/1 1848
2. Ole f. 1785 d. 17/10 1871 g.m. Helena Fransdtr. Himo f. 1786 d. 30/8 1858
3. Helene f. 1788 d. 3/4 1822 g.m. Claus Pedersen Ribe
4. Susanna f. 1793 d. 24/9 1872 g.m. Andreas Samuelsen Vibstad Svarlien f. 1783 d. 27/1 1854

Johannes Hallesen kjøpte 4. februar 1808 en part av Mads Nilsen Melhus (daværende bruker på "Melhusmoen") pålydende 1 øre ¾ mkl. for 1000 rdl. På samme dato i 1811 selger han til sønnen Ole Johannesen Melhus (3 øre 2¼ mkl.) for 1600 rdl.

Ole og Helena hadde fire barn:

1. Gidsken f. 1812 d. 14/4 1891 g. 9/10 1886 med Peder Eriksen Lilleøen f. 6/9 1806 d. 23/3 1889. De bodde på Furre.
2. Martha Fredrikke f. 1814 d. 4/5 1883 g. 1/7 1844 med Hans Petter Ellingsen Sandmoen f. 1815 d. 8/4 1895
3. Johanna f. 1815 g. 21/6 1840 med Christen Larsen Haugan f. 1812 d, 16/10 1848
4. Johannes f. 6/8 1817 d. 7/4 1883 g. 28/4 1844 med Anne Eliasdtr. Lilleberre f. 27/8 1818 d. 14/9 1891

Ole Johannesen solgte i 6. mars 1843 gården til sønnen Johannes Olsen Melhus (ny skyld 1 daler 3 ort 8½ skl.) for 490 spdl. Johannes hadde en datter, Hanna Elise f. 7/1 1842 g.m. Ole P. Vold, utenfor ekteskapet med Karen Rosten. Johannes og Anne hadde åtte barn:

1. Helene f. 19/7 1844 d. 1900 g. 1887 med Ole Pedersen Strand f. 25/2 1852 d. 5/9 1921. De drev gården Skarsås og senere Mosheim, begge i Brønnøy. De fikk ingen barn selv, men tok til seg tvillingene Erik og Olav Olsen Melhus da begge foreldrene døde da de var bare 5 uker gamle.
2. Ole (Ola) f. 6/11 1845 d, 12/5 1890 g.m. Ellen Marie Pedersdtr. Furre f. 22/2 1852 d. 8/5 1890. Ellen Marie var datter av Peder Eriksen Lilleøen og Gidsken Olsdtr. Melhus. Hun og Ola var altså søskenbarn.
3. Elias f. 28/7 1847 d. ugift ca. 1880 i Risvær (selvmord).
4. Beret f. 3/9 1849 d. 1910 g. 1876 med Kristen Abel Eliasen Furre f. 19/3 1849 d. 24/7 1922
5. Johanna f. 6/9 1851 d. 27/3 1858
6. Andreas f. 9/8 1854 g.m. Alette Aleksandersen fra Nordland. Han reiste ifølge et brev datert Spring Grove, Houston, 15/6 1879 fra Trondheim 22/5 1879, og var fremme i Minnesota 12. juni.
   Han arbeidet der først hos Kristian Øiem fra Grong og drev deretter en egen "farm" som han kalte Melhus.
7. Iver f. 1/1 1857 g.m. Sanna Matilde Olsdtr. Fuglår f. 25/2 1858. Iver drev som skomaker men reiste senere til Amerika sammen med broren Andreas. Adresse i 1892: North Western & Co., Minneapolis. Iver og Sanna hadde to døtrer, Olga og Agnes, som begge døde i ung alder.
8. Josefa f. 8/7 1861 d. 20/3 1942 g.m. Svein Mathiassen Melhus f. 7/4 1861 d. 24/12 1941.

Johannes solgte 24. juni 1876 gården til sønnen Ole Johannesen Melhus for 900 spdl. Med i salget fulgte bl.a. sag og kvernbruk. Ola og Elen hadde fem barn:

1. Anne Johanna f. 8/3 1882 d. 30/5 1962 g.m. Esten Vold f. 14/2 1881 d. 7/1 1947
2. Johannes f. 25/6 1885 d. 1972 g. 3/6 1906 med Beret Johanna Gansmo Foss f. 16/5 1882 d. 10/12 1967
3. Gidsken f. 27/9 1887 d. ugift i 1912 (25 år)
4. Olav f. 30/3 1890 d. 1928. Reiste til Amerika i 1911 og døde ugift.
5. Erik f. 30/3 1890 d. 16/5 1916 g. 4/9 1913 med Ingrid Eriksdtr. Engerland d. 1914 fra Brønnøy.

Ola og Elen hadde gården til mai 1890, da de begge døde med fire dagers mellomrom. (Elen døde av komplikasjoner etter tvillingfødselen 30. mars.) Odelsgutt Johannes var da bare fem år, og gården stod i fare for å måtte selges. Av Olas brødre var den eldste (Elias) død og de to andre (Andreas og Iver) reist til Amerika for 11 år siden. Det ble lillesøster Josefa som tok affære og hun fikk overdratt eierskapet av gården til Ola og Elens barn som felles arv like før Ola døde. De nyfødte tvillingene ble tatt hånd om av Ola og Josefas eldste søster, Helene i Brønnøy, og gården ble bortforpaktet til Svein Mathiassen Melhus, Josefas ektemann og bruker av Melhusmoen.

Svein og Josefa drev så begge gårdene fram til 1904, da Johannes Olsen Melhus som var blitt 18 år, kjøpte gården for 8000 kr. + 822,80 kr for løsøre som fulgte med skyld 7,73. Svein og Josefa drev Melhusmoen fram til 1925 da sønnen Mathias Gerhard Severin f. 21/11 1891 overtok sammen med sin hustru Johanna Nilsine Saugen f. 21/9 1892.

Johannes og Beret Johanna hadde syv barn:

1. Ellen Marie f. 1907 d.1990, g.m. Ottar O. Amdal f. 1900 d.1971.
2. Odd f. 1909 d.1988, g.1933 med Anne Sofie Galguften f.1906 d. 1966.
3. Eirik Ragnar f. 1910 d. 2005, g.1943 med Inga Skjørland f. 1921.
4. Anne Johanna f. 1911 d. nov. 2002, g.1941 med Magne Gundtvedt, Namsos f. 1912 d. 1985.
5. Gidsken Petra f. 1913 d. 2000, g.m. Karle Lian f. 1916 d. sep.1997.
6. Jorun f. 1915, g. 1948 med Ola Randen.
7. Bjørn Joar f. 1925 d.    , g.1954 med Anna Øyesvold f. 1929 d.1990.

Odd Melhus og Anne Sofie hadde fire barn:

1. Brit f. 1933 d. 1946, 13 år gammel
2. Johannes f. 1940 g. 1964 med Aud Olea Sagmo f. 1943 d.2024.
3. Hildegunn f. 1943 g.m. Endre Viken f. 1939.
4. Kjellfrid f. 1945 d. 2014, g.m. Ole Joar Vold f. 1940 d. 2022.

Johannes O. Melhus og Aud Olea overtok gården i 1965 og har tre barn:

1. Sonja Annie f. 1966 g. 2012 med Narve Nordmelan.
2. Bente f. 1968 g. 1997 - 2024 med Inge Hildrum f. 1962, bor i Trondheim.
3. Ole Jørgen f. 1977 g. 2008 med Sigrid Elisabeth Molland Stang, bor i Trondheim.

Sonja Annie Melhus overtok gården i 2003. Sonja og Per Anders Rognan har to barn:

1. Jørgen f. 2002
2. Anne Sofie f. 2005

Til toppen

Husa som var på gården da jeg overtok den og de som er der nu

"Hovedbygningen blev bygd av min Bedstefar. Den var tekket med spon og isteden for å spikere hver spon var det brukt ribber som bestod av tynne furufliser som blev lakt efter hvert sponlag, det blev gjort slik for å spare spiker, taket blev også varigere av det. Et tilbygg (reisverk) mot sommerstuen blev bygd av far i 1889 og verandaen av den samme i 1885. Disse to var tekket med sjingel.

De ovennevnte bygninger blev optekt med spon i 1905 og hvitmalt i 1907 (den var før gulmalt) og tekt med sementstein i 1920. Til belysning av hvordan det var å bygge da bedstefar satte op stuen kan anføres at han til å begynne med ikke kom lenger end til loftvinduerne der blev stående slik en tid til han fik dem op i 1862. Bedstefar panelte alle rum untagen gangerne førend han døde.
Sommerstuen blev optekt med sementstein i 1914 og i 1923 blev anden etasje panelt og indelt i 4 rum der var for to og ingen paneling. I førsteetasjen var det en gammel brødomn opmura av gråstein, den blev vekrevet i 1923.
Fjøset var bygd (ca 1845 og revet 1913) av gråstein og leire til midt opå fjøsveggen, resten av grovt tømmer helt til raften. Stalden var opsat i 1860 og blev revet og solgt 1913. Blev opsat til fjøs og er ennu i bruk hos Kr. Klykken, Øysletta.
To bur som stod inpå gårdsplassen blev i 1911 flyttet og opsat i et. Et bur (som stod syd for sommerstuen og som har årstallet 1616) byttet jeg bort i en høvelbenk. Det bled nedrevet i 1912 og opsat i Engstadmoen av Salamon H. Bjørnes.

Av hus ellers kan nevnes smidje som stod ovenfor låven. Den blev revet ca. 1916. Samtidig blev tørk og bakerhuset revet og opbygd på samme plas som før og smedjen blev da i dette hus da det ikke lenger var bruk for tørkhus.
I bekken var det både sag og kvern som begge stod nedenfor jernbanekulverten. Kvernhuse blev revet i 1904 og var da brøsfeldig men jeg husker kverna blev brukt og det fortelles at den ble brukt meget en tid. Sagbrygga blev revet og flyttet opå gården i 1911. Den blev drevet med bensinmotor til 1938 da vi fik elektrisk kraft fra Folafos.
Kjelleren som er nu er bygd i 1915. Den som var før stod midt på gårdsplassen. Den hadde vert under gammelstuen.
Hageanlegget (på "Hagabakken" der hadde vert hage i gamle dage) blev utført i 1917, haven på sydsiden av stuen i 1907 og utvidet efter vert til den fik sin nuverende størelse i 1940. Vandledning til gården blev lakt i 1845 av bedstefar.

P.S. Jeg har gjort en del forandringer med hovedbygningen invendig, men en kan vel ikke ta med riktig alt heller. D.S."

Johs. Melhus (datert Melhus den 1-2 1945)